K.G. Jebsen-senter for Alzheimers sykdom: Viktige fremskritt i forståelsen av hjernen

Senteret startet opp i 2020 med støtte for en femårsperiode, og ble ledet av professor Edvard I. Moser, med Asgeir Kobro Flatmoen som nestleder. Arbeidet har vært forankret ved Kavli-instituttet for nevrovitenskap ved NTNU og ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Nye forskningsfremskritt i Alzheimer-forskningen

Gjennom hele senterperioden har forskerne arbeidet med å forstå hvordan Alzheimers sykdom påvirker hjernen, spesielt områder som er sentrale for hukommelse og orientering. Forskningen har hatt særlig fokus på entorhinal cortex og hippocampus – to områder som spiller en nøkkelrolle i episodisk hukommelse, og som rammes tidlig i sykdomsforløpet.

Et viktig gjennombrudd fra senteret har vært identifisering av aktivitet i spesifikke nerveceller knyttet til hvordan hjernen registrerer endringer og lagrer minner i tid og rom. Resultatene ble publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science og fikk bred internasjonal oppmerksomhet.

Senterets forskning har også bidratt til ny kunnskap om hvordan Alzheimers sykdom påvirker det episodiske tidsminnet – evnen til å huske personlige hendelser – som kan gi grunnlag for tidligere diagnostisering av sykdommen.

Fra grunnforskning til klinisk relevans

Et sentralt mål har vært å bringe Nobelprisbelønt grunnforskning nærmere pasientbehandling. Arbeidet har vært organisert i fem arbeidspakker, der de første fokuserte på grunnleggende studier av hjerneceller og dyremodeller, mens de siste tok sikte på å overføre kunnskapen til studier på mennesker og klinisk praksis.

Denne tilnærmingen har styrket koblingen mellom laboratorieforskning og klinikk, og bidratt til økt samarbeid på tvers av fagmiljøer.

Slike tette bånd mellom forskning og klinisk anvendelse er også løftet frem som en sentral suksessfaktor i andre K.G. Jebsen-sentre, der målet er å bringe ny kunnskap raskere fra laboratoriet til pasientbehandling.

Høy aktivitet og bygging av forskningskompetanse

Senteret rapporterer om betydelig vitenskapelig aktivitet, med flere publikasjoner i ledende internasjonale tidsskrifter.

I tillegg har senteret utdannet en ny generasjon forskere, blant annet gjennom flere doktorgrader og postdoktorprosjekter i løpet av perioden

Et viktig grunnlag for videre forskning

Forskerne trekker frem betydningen av langsiktig støtte og muligheten til å kombinere grunnforskning og klinisk forskning i samme program. Dette har gitt et solid fundament for videre forskning på Alzheimers sykdom.

Ved avslutningen av senterperioden vil deler av forskningen bli videreført gjennom Nasjonalforeningens demensforskningssenter.