K.G. Jebsen-senter for B-cellekreft avsluttet sin senterperiode høsten 2025. I sin sluttrapport kan de vise til imponerende resultater og aktivitet.

Senteret startet opp i 2018 med støtte til senteret i en periode på 4 år. Etter midtveisevalueringen fikk senteret innvilget støtte til 2 nye år som K. G. Jebsen-senter for medisinsk forskning.

Senteret har vært ledet av Professor Ludvig A. Munthe, med Prof June Myklebust som nest-leder. Senteret har vært lokalisert ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og ved Oslo universitetssykehus

Store forskningsfremskritt

Gjennom hele perioden har senteret bidratt betydelig innen presisjonshematologi, immunterapi og translasjonell kreftforskning. Det har utviklet og drevet Norges ledende plattform for uttesting av nye behandlingsmuligheter ved B‑cellekreft. Den kliniske studieporteføljen omfatter over 90 studier innen blant annet akutt og kronisk saktevoksende blodkreft (KLL), beinmargskreft, Hodgkins lymfom, ikke‑Hodgkins lymfomer og sjeldne B‑cellekreftformer.

Gjennom studiene fikk norske pasienter for første gang tilgang til en rekke nye og innovative behandlinger, blant annet ulike former for immunterapi, nye måter å styrke kroppens eget immunforsvar og presisjonsmedisin – behandling tilpasset pasientens genetiske og molekylære profil.

Internasjonalt samarbeid

Senterets kliniske forskere har hatt ledende roller i internasjonale fagmiljøer og konsortier som utarbeider retningslinjer for behandling. De har bidratt til nye globale anbefalinger for behandling av beinmargskreft og lymfekreft, og til den raske innføringen av immunterapibasert behandling.

Senterleder Munthe trekker særlig fram verdien av det internasjonale vitenskapelige rådgivningspanelet (SAB), bestående av Thorsten Zenz (University Hospital of Zurich), Qiang Pan-Hammarström (Karolinska Institutet) og Francesco d’Amore (Aarhus University Hospital). Deres bidrag var særlig viktig i senterets tidlige fase og i forbindelse med søknad om forlenget senter-periode.

Sterkt bindeledd mellom laboratoriet og klinikken

Et omfattende translasjonsprogram har koblet laboratoriefunn til utviklingen av nye kliniske studier. Senteret har blant annet:

• identifisert genetiske drivere og feil i cellers signalveier i flere B‑cellekrefttyper
• bidratt til at kuldeagglutinin-sykdom ble anerkjent som egen diagnose i WHOs klassifisering
• utviklet avanserte, ikke‑invasive biomarkører som kan forbedre prognoser og behandlingstilpasning
• etablert høyteknologiske laboratorieoppsett, såkalte plattformer, som tester hvilke medisiner pasientens egne kreftceller responderer på

Flere av disse plattformene brukes nå i den nasjonale kreftstudien IMPRESS, blant annet for pasienter med KLL og beinmargskreft.

Senteret har også utviklet nye CAR‑konstruksjoner, det vil si molekyler som brukes i genterapi for å omprogrammere immunceller, vanligvis T-celler, til å gjenkjenne og angripe kreftceller direkte og antistoffbaserte behandlinger, det vil si medisinske behandlinger som bruker skreddersydde antistoffer for å identifisere, blokkere eller ødelegge spesifikke celler, som kreftceller eller virus, ved å binde seg til dem. samt identifisert aktuelle deler av kreftcellene og deres omgivelser som fremtidens immunterapier kan brukes til å bearbeide. Arbeidet har resultert i flere patenter og industrisamarbeid som legger til rette for videre utvikling mot klinisk bruk.

Viktige bidrag under pandemien

Da COVID‑19-pandemien brøt ut, etablerte senteret raskt en nasjonal arbeidsgruppe som ga viktig kunnskap om immunitet, vaksineresponser og bivirkninger hos personer med svekket immunforsvar. Funnene bidro direkte til nasjonale beslutninger om vaksinasjon.

Utdanning og kunnskapsproduksjon

• 10 stipendiater har fullført doktorgrad, og 8 er i sluttfasen
• 18 postdoktorer har vært tilknyttet senteret
• Senteret har publisert 359 vitenskapelige artikler, hvorav 91 i høyt rangerte tidsskrift (impact factor >10)
• 216 publikasjoner ble gjort i samarbeid med internasjonale partnere, og 104 ble ledet av senterets egne forskere
• Senteret har hentet inn over 127 millioner kroner i ekstern finansiering

Oppsummert

Samlet sett har K.G. Jebsen-senter for B‑cellekreft nådd sine mål, etablert en solid nasjonal infrastruktur for translasjonell kreftforskning og lagt grunnlaget for videre utvikling gjennom Senter for Fremragende forskning PRIMA.

I tillegg til Munthe har følgende personer vært sentrale i senteret:
June H. Myklebust, PhD, Centre Co-leader
Geir Tjønnfjord, PhD, MD, Centre PI
Fredrik Schjesvold, PhD, MD, Centre PI
Hilde Schjerven, PhD, Centre PI
Kjetil Taskén, PhD, MD, Centre PI
Erlend B. Smeland, PhD, MD, Centre PI
Harald Holte, PhD, MD, Centre PI emeritus
Alexander Fosså, PhD, MD, Centre PI

Seniorforskere:
Sigrid Skånland, Prosjekt-gruppeleder og seniorforsker ved Taskén lab. Thea K. Våtsveen, Anders Tveita, Peter Szodoray, Britt Nakken fra Munthe lab (de tre siste i første senter-periode). Kanutte Huse, ved Myklebust lab.