K.G. Jebsen-senter for B-cellekreft avsluttet sin senterperiode høsten 2025. I sin sluttrapport kan de vise til imponerende resultater og aktivitet.

Senteret startet opp i 2018 med støtte til senteret i en periode på 4 år. Etter midtveisevalueringen fikk senteret innvilget støtte til 2 nye år som K. G. Jebsen-senter for medisinsk forskning. Professor Ludvig A. Munthe har ledet senteret, som har vært lokalisert ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus.

I løpet av finansieringsperioden har senteret gjort store fremskritt innen presisjonshematologi, immunterapi og translasjonell kreftforskning. Senteret har etablert og vedlikeholdt Norges ledende nasjonale plattform for testing av nye terapeutiske alternativer for B-cellekreft, med en klinisk studieportefølje som omfatter over 90 registrerte studier på tvers av akutt og kronisk lymfatisk leukemi (KLL), multippelt myelom, Hodgkins lymfom, ikke-Hodgkins lymfomer og sjeldne B-cellekreftformer. Disse studiene gav pasienter i Norge for første gang tilgang til nye og innovative kreftbehandlinger, ulike former for immunterapi (der pasientens egne T-celler brukes som de er eller omprogrammeres i laboratoriet), nye måter å styrke pasientens eget immunforsvar og ny bruk av allerede godkjente kreftmedisiner på flere typer kreft med utgangspunkt i pasientens molekylære profil (presisjonsmedisin).

Senterets kliniske PI-er har spilt nøkkelroller i internasjonale studiekonsortier og organer som bestemmer retningslinjer for behandling av sykdommer, og har bidratt til nye globale praksisanbefalinger for behandling av beinmargskreft og lymfekreft, og bidratt til å forme den raske overgangen til immunterapibaserte behandlingsformer. Et sterkt translasjonsprogram har pågått parallelt, og integrert laboratoriefunn med utvikling av kliniske studier. Senteret har identifisert genetiske drivere og signal-feil på celle-nivå på tvers av ulike B-celle-kreft-former, bidratt til å definere kald agglutinin-sykdom, en sjelden autoimmun sykdom som gjør at kroppen angriper egne røde blodceller når man utsettes for kulde, som en egen enhet i WHOs klassifisering, og identifisert avanserte (ikke-invasive) biologiske markører som indikatorer for prognose og behandlingstilpasning. Tekniske avanserte laboratorier og utstyr som bruker pasientens egne (kreft)celler for å teste hvilke medisiner som fungerer på den spesifikke kreft-svulsten er etablert for å veilede legene til å velge riktig behandling.  Flere av disse laboratoriefasilitetene har blitt tatt i bruk som del av den nasjonale kliniske kreftstudien IMPRESS for sykdommer som KLL – en kronisk, saktevoksende blodkreft og beinmargskreft. Senteret har utviklet nye CAR-konstruksjoner, det vil si molekyler som brukes i genterapi for å omprogrammere immunceller, vanligvis T-celler, til å gjenkjenne og angripe kreftceller direkte,  antistoffbaserte modaliteter, det vil si medisinske behandlinger som bruker skreddersydde antistoffer for å identifisere, blokkere eller ødelegge spesifikke celler, som kreftceller eller virus, ved å binde seg til dem. Senteret har også utviklet spesifikke proteiner/receptorer/molekylære strukturer på kreftceller eller i mikromiljøet rundt dem, som nye behandlinger kan angripe, for neste generasjons immunterapier og har sikret patenter og industrisamarbeid som muliggjør videre arbeid mot klinikk/pasientbehandling.

Under COVID-19-pandemien mobiliserte senteret raskt en nasjonal arbeidsgruppe som genererte sentral innsikt i immunitet, vaksineresponser og bivirkninger hos pasienter med skadet eller dårlig fungerende immunforsvar, og produserte bevis som direkte informerte den nasjonale vaksinasjonspolitikken. På tvers av alle tematiske områder lyktes senteret i å koble mekanistisk innsikt med klinisk relevans, noe som i neste omgang gjorde det mulig for Norge å delta i forkant av internasjonal kreftforskning.

10 Phd-er har disputert ved senteret og 8 kandidater er i ferd med å avslutte.  18 post doc-er har vært knyttet til senteret og senteret har hatt en særlig fokus på å ta vare på tidlig-fase-forskere ved å gi dem muligheter innen senterets rammer. Senteret har publisert et imponerende antall publikasjoner 359, mange av dem i høyt rangerte tidsskrift (91 med IF>10). 216 publikasjoner var i samarbeid med internasjonale partnere, 104 publikasjoner var ledet av forskere ved senteret.  Senteret oppnådde tilleggsfinansiering på drøyt 127 MNOK.

Senterleder Munthe understreker verdien av senterets Scientific Advisory Board, særlig i senterets tidlige fase og i forberedelsene til senterets søknad om videreføring. SAB bestod av følgende: Thorsten Zenz (University Hospital of Zurich), Prof. Qiang Pan-Hammarström (Karolinska Institute) og Prof. Francesco d’Amore (Aarhus University Hospital).

Samlet sett har KG Jebsen-senteret oppnådd sine primære og sekundære mål, etablert en holdbar nasjonal infrastruktur for translasjonell onkologi og sådd langsiktig utvikling innenfor Senter for Fremragende forskning PRIMA.

I tillegg til Munthe har følgende personer vært sentrale i senteret:
June H. Myklebust, PhD, Centre Co-leader
Geir Tjønnfjord, PhD, MD, Centre PI
Fredrik Schjesvold, PhD, MD, Centre PI
Hilde Schjerven, PhD, Centre PI
Kjetil Taskén, PhD, MD, Centre PI
Erlend B. Smeland, PhD, MD, Centre PI
Harald Holte, PhD, MD, Centre PI emeritus
Alexander Fosså, PhD, MD, Centre PI

Seniorforskere:
Sigrid Skånland, Prosjekt-gruppeleder og seniorforsker ved Taskén lab. Thea K. Våtsveen, Anders Tveita, Peter Szodoray, Britt Nakken fra Munthe lab (de tre siste i første senter-periode). Kanutte Huse, in the Myklebust lab.