K.G. Jebsen-senter for autoimmune sykdommer

Autoimmune sykdommer rammer flere hundre millioner mennesker verden over med kroniske lidelser, svikt i vitale organer og tidlig død som følge. Disse sykdommene har samlet like høy dødelighet som kreft- og hjertesykdommer og rammer ofte hormonproduserende kjertler med hormonmangel som følge.
Dagens behandling av autoimmune hormonsykdommer er begrenset til erstattende hormonbehandling og bruk av betennelsesdempende medisiner, noe som oftest ikke normaliserer livskvalitet og livsutsikter. K. G. Jensen senter for autoimmune sykdommers mål er derfor å finne årsakene til disse sykdommene, forstå hvorfor de opptrer, og finne bedre diagnostiske tester og behandling tilpasset den enkelte.

Senteret har flyttet forskningsfronten med å gjøre verdens første genomvide assosiasjonsstudie (GWAS) av autoimmun binyrebarksvikt (Addisons sykdom). Dette har avdekket flere hittil ukjente sykdomsgener som disponerer for sykdom, blant annet autoimmun regulator (AIRE) som er viktig for normal utvikling av immunsystemet. Feil i dette genet gjør at kroppen ikke klarer å skille fremmede organismer som virus og bakterier fra eget vev – funnet viser at det skjer ved Addisons sykdom.

Resultatene reiser nå spørsmålet om hvordan variantene i AIRE og andre sykdomsgener gjør at immunsystemet reagerer på eget vev. For å kartlegge dette benytter senteret store norske og svenske pasientregistre for å studere endringer i immunceller og signalmolekyler i stor detalj. K.G. Jebsen-senter for autoimmune sykdommer har derfor etablert en rekke nye metoder for å studere immunceller hos mennesker, blant annet den nyeste cytometri-teknologien for celler i væske og vev og enkeltcellesekvensering. Dette er essensielt for å kunne beskrive immunsystemets sammensetning hos mennesker og sammenligne dette med friske kontroller, noe som hittil har vært lite studert.

En annen tilnærming for å avdekke genetiske mekanismer er å sekvensere hele arvematerialet til medlemmer av familier med flere tilfeller av Addisons sykdom og hos barn og ungdom som rammes tidlig av sykdommen. Ved å studere slike «ekstreme» tilfeller er sjansen større for å avdekke viktige sykdomsgener. Vi har identifisert flere slike gener og genvarianter hos enkeltpersoner, og studier av de samme variantene i musemodeller gjøres nå for å forstå sykdomsmekanismene i større detalj.

Selv om gener viktig har stor betydning for utvikling av autoimmun sykdom, spiller også miljøfaktorer en viktig utløsende rolle. Ved hjelp av molekylærbiologiske teknikker undersøker vi nå om enkelte virusinfeksjoner er assosiert med Addisons sykdom. I den forbindelse var senteret involvert i å vise at personer som rammes av alvorlig Covid-19 har autoantistoffer mot interferoner, en viktig bestanddel i virusforsvaret. Slike autoantistoffer ser vi også ved visse former for Addisons sykdom. Dette illustrerer koblingen mellom virusinfeksjoner og autoimmunitet og er et viktig forskningsområde.