K.G. Jebsen-senter for hjertemarkører

K.G. Jebsen-senter for hjertemarkører har som mål å svare på viktige uløste spørsmål innen hjertemedisin. Gjennom studier av etablerte og nye hjertemarkører ønsker senteret å øke forståelsen for sykdomsmekanismer som gir hjerteskade og hjertesvikt, noe som igjen vil kunne bidra til bedre forebygging og behandling av disse tilstandene. Ved å kombinere laboratorieforskning med pasientnær forskning og data fra store befolkningsstudier ønsker senteret både å finne nye metoder for å vurdere risiko for fremtidig sykdom og å bedre prognosen for pasienter med etablert sykdom.

Hjerte- og karsykdom er blant de ledende årsakene til sykelighet og død i den vestlige verden. Omtrent en femtedel av den norske befolkningen lever med eller har høy risiko for å utvikle hjerte- og karsykdom, og det er et sterkt behov for nye metoder som kan hjelpe oss å diagnostisere disse. Vi trenger også mer kunnskap når vi skal forutsi hvordan sykdommen vil forløpe og hvor effektiv behandlingen vil være.

Sirkulerende biomarkører er stoffer målt i blod som gjenspeiler sykdomsgrad, prognose og effekt av behandling.  I senteret vil biomarkøranalyser bli utført blant annet i blodprøver som er innsamlet i store befolkningsstudier som Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT) og Akershus hjerteundersøkelse 1950 for å finne nye hjertemarkører og sykdomsmekanismer for hjerteskade. Både etablerte biomarkører som hjertemuskelproteinet troponin og nye biomarkører vil bli undersøkt.

Det finnes tusenvis av ulike proteiner i blodet. Mens det tidligere har vært vanlig å analysere en eller et fåtall biomarkører samtidig, tillater ny metodologi, såkalt proteomikk, analyse av flere tusen biomarkører i et lite blodprøvevolum. Proteomikkanalyser gjør at man ikke bare kan identifisere sykdom tidligere og mer spesifikt, men gir dessuten unik innsikt i selve sykdomsprossessen. På den måten kan man identifisere angrepspunkter for fremtidig hjertesviktbehandling.

Hjertesvikt er forbundet med økt risiko for livstruende hjerterytmeforstyrrelser. Senteret vil identifisere og evaluere hjertemarkører som kan si noe om risikoen for slike farlige hjerterytmeforstyrrelser. Senterets arbeid med biomarkøren secretoneurin har vist at høye secretoneurin-konsentrasjoner i blodet er forbundet med dårlig prognose. Samtidig har secretoneurin selv positive effekter som potensielt kan utnyttes som terapi for å redusere risiko for hjerterytmeforstyrrelser.

Visse former for kreftbehandling er forbundet med økt risiko for hjerteskade. Kreftsykdom i seg selv kan også øke risiko for hjerteskade.  Det er imidlertid uklart om det er kreftbehandlingen eller kreftsykdommen i seg selv som er forbundet med størst risiko for hjerteskade og hjertesvikt. I den store HUNT-undersøkelsen har deltakere i senteret utført hjertebiomarkørmålinger, som kan fortelle om det foreligger tegn til hjerteskade. Ved å sammenholde denne informasjonen med data fra helseregistre, kan vår forståelse for sammenhengen mellom kreft, kreftbehandling og hjerteskade bedres. Senteret vil også teste ut nye behandlingsstrategier for å forebygge hjerteskade etter kreftbehandling.

Senteret vil også undersøke sammenhengen mellom genetiske faktorer og risiko for arrvevsdannelse i hjerte, såkalt hjertefibrose. Fibrose utgjør en av de sentrale patofysiologiske forandringene i det sviktende hjertet og er viktig for prognose.

Senteret vil samarbeide tett med ledende internasjonale forskningsgrupper innen hjertesykdommer, sitt eget internasjonale vitenskapelige rådgiverpanel og sitt eget brukerpanel bestående av pasienter med etablert hjerte- og karsykdom, samt norsk næringsliv innen bioteknologisk forskning og innovasjon.

Senteret ble etablert 1. september 2022, som det første lokalisert ved Akershus universitetssykehus, er forankret ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og ledes av professor Torbjørn Omland.

K.G. Jebsen-senter for hjertemarkører er finansiert av Stiftelsen K.G. Jebsen, Universitetet i Oslo og Akershus universitetssykehus.