K.G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser

Autisme og utviklingshemning kjennetegnes av unormal hjerneutvikling. Sykdomsbelastningen for pasient og pårørende kan være stor, og vi vet lite om årsakene.

K.G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser forsker på årsaker og behandling av autisme og andre utviklingsforstyrrelser.

K.G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser forsker på mekanismene bak diagnosene ved å kombinere det vi vet om utviklingsforstyrrelser med ny kunnskap om genetikk og hjerneutvikling. Videre skal senteret studere hvordan andre deler av kroppen blir rammet.

I dag finnes det svært lite effektiv behandling for nevroutviklingsforstyrrelser, og det er vanskelig å forutse den enkeltes sykdomsforløp. På grunn av den store variasjonen i sykdomsbildet og livslang varighet finner vi denne pasientgruppen på de fleste av sykehusets avdelinger.

K.G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser består av et tverrfaglig forskerteam fra flere sykehusmiljø, som sammen med forskere innen stordata-analyser (‘big data’), molekylærbiologi og nevrovitenskap fra Universitetet i Oslo og eksperter innen befolkningsstudier på Folkehelseinstituttet (FHI), skal generere ny kunnskap om mekanismer som kan omsettes til ny behandling av utviklingsforstyrrelsene.

Senteret ledes av Terje Nærland fra Barne- og ungdomsklinikken ved KlinMed på UiO og Nasjonale kompetansetjenester for sjeldne diagnoser ved Barne- og ungdomsklinikken på OUS, i tett samarbeid med toppforskere fra Norsk senter for forskning på mentale lidelser (NORMENT).

Sentralt i prosjektet er en omfattende kartlegging av barns utvikling med særlig fokus på hvordan genetisk og miljømessige forhold påvirker hjernens utvikling.

1. G. Jebsen-senter for utviklingsforstyrrelser skal

• studere forholdet mellom gener og miljø i utvikling av forhold som er relevant for nevroutviklingsforstyrrelser (populasjonsgenetikk)
• karakterisere normal og unormal hjerneutvikling ved hjelp av ulike hjerneavbildningsmetoder, genetikk, immunprofil og kognitiv fungering (dyp fenotyping)
• undersøke forholdet mellom sjeldne genfeil og vanlige genvarianter i utvikling av nevroutviklingsforstyrrelser (klinisk genetikk)
• gjennomføre kliniske intervensjonsstudier på grupper med utviklingsforstyrrelser (klinisk translasjon og implementering)